IN2IT 2026: Kropp, relasjon og rom

RØYSTER -  Gjensidig avhengighet som koreografi

Solveig Styve Holtes Røyster samlet profesjonelle dansere og unge utøvere i en utforskning av hvordan ulike kropper, erfaringer og stemmer kan sameksistere i et delt bevegelsesspråk.

Koreografien tok utgangspunkt i handlinger som å gi, ta imot, støtte og bli støttet. Disse prinsippene dannet grunnlaget for en praksis der deltakerne ikke fremsto som utøvere av en fastlagt koreografi, men som medskapere i en prosess som utviklet seg i sanntid. Bevegelsene oppstod i møtet mellom mennesker – i berøring, respons og relasjon.

Røyster ble presentert i Kristiansund Kunsthall. Foto: Odd Inge Teige

Verket utspilte seg i nær relasjon til publikum, og bidro til å redusere avstanden mellom scene og sal. Hele rommet ble tatt i bruk, og det arkitektoniske landskapet – fra åpne flater til trapper og overganger – ble en integrert del av koreografien. Slik ble kunsthallen transformert til et sanselig møtested, der publikum ble invitert inn i en felles opplevelse.

Gjennom sin vektlegging av sensitivitet, gjensidighet og omsorg, speilet Røyster sentrale verdier i IN2IT-festivalens kunstneriske orientering. Arbeidet synliggjorde hvordan dans kan være et rom for fellesskap, tillit og samskaping – på tvers av erfaring, alder og bakgrunn.

Forestillingen åpnet også for refleksjon rundt hvordan vi formes av hverandre og av omgivelsene vi inngår i. I et landskap preget av nærhet og oppmerksomhet, ble relasjonene mellom utøverne tydelige – ikke som struktur, men som levende praksis.

Les utdrag fra Applausens anmeldelse her:

Omsorg for hverandre

Gjennom forestillingen ble det tydelig at det var en sterk grad av omsorg mellom danserne, både på scenen og i studio. Tilskuerne ble trukket inn i et rom der bevegelsene fortalte historier om relasjoner og felles skapelse. Holte nevner: – Det er viktig å skape tillit og et rom hvor man kan si nei.

Røyster er en danseforestilling som utforsker hvordan vi formes av hverandre og av omgivelsene. Den gir publikum en dypere forståelse av dansens rolle i samfunnet, og viser hvordan kunst kan være en kraft for fellesskap og samarbeid – også under krevende forhold.

Av Roger Hagen, publisert 11.03.2026

WAKATI -  Tid som erfaring

Verket Wakati undersøkte tid som noe mer enn et lineært fenomen - som en kroppsliggjort og relasjonell erfaring formet av minner, tilstedeværelse og omgivelser. 

Gjennom samspill mellom dans, lyd og skygge ble det skapt et scenisk rom hvor publikums fortolkning forble åpen og personlig. Forestillingen inviterte til en opplevelse der mening ikke ble gitt, men oppsto mellom verk og betrakter.

Dansekunstner Shelmith Øseth og musiker Øystein Fjeldbo skapte en nær og gripende opplevelse. Foto: Odd Inge Teige

Et særlig øyeblikk oppsto da et barn i  publikum begynte å gjenta ord fra scenen. I stedet for å forstyrre forestillingen, ble dette en forlengelse av verkets tematikk: hvordan identitet formes gjennom det vi tar inn fra våre omgivelser.

Forestillingen synliggjorde kunstnens potensial til å skape relasjonelle erfaringer, der opplevelsen deles mellom scene og publikum, fremfor å presenteres som et ferdig uttrykk. 

Hør publikumsreaksjon her:

https://video.wixstatic.com/video/79d535_09663520ed794b3393e8ffc73257fb28/1080p/mp4/file.mp4